Dette er en antologi om mesterlære og læring som sosial praksis. I mesterlære finner læringen sted nettopp i den situasjonen hvor det lærte skal benyttes, og slik motvirker man det "praksissjokket" som i dag kan prege overgangen fra utdanning til arbeid. Forfatterne tar utgangspunkt i den tradisjonelle formen for mesterlære og drøfter dens relevans i en moderne pedagogisk sammenheng. Boken starter med gjennomgang av forskjellige teorier, og gir deretter en rekke beskrivelser av hvordan mesterlære eller tilsvarende læringsformer i dag blir brukt på forskjellige områder, for eksempel i idrett, blant leger, konsertpianister og forskere. Mot slutten av boken tas de presenterte teoriene opp til kritisk vurdering.
