Hos fru Plomme finner lille Lucia all den omtanke, kjærlighet og varme som hun ikke får hos den stressede og sinte moren sin. Sammen tar de seg av herlighetene i plommehaven, og deler plommer og plommesyltetøy med alle som vil ha. Men selv om alle kjenner fru Plomme, er det bare Lucia som kjenner hemmeligheten hennes. Fru Plomme synes den er fryktelig, Lucia synes den er fantastisk. På ryggen til fru Plomme har det nemlig vokst ut ører, og med dem kan hun høre alt som hviskes og gråtes i mils omkrets. Etter hvert vokser ørene ut til å bli de reneste englevinger, og som en engel flyr hun rundt til alle triste barn med Lucia på ryggen. Sammen trøster de barna i søvn ved å smøre plommesyltetøy på leppene til alle som er lei seg. Fortellingen er en slags magisk fabel om gleden ved å vise omtanke og gi, der ingenting er for merkelig eller umulig. Språket er poetisk og billedrikt, og åpner for nyskapende og overraskende assosisajoner. Svein Nyhus har illustrert boka i et forenklet, modernist
